Økning i saker om styreansvar – Men ny dom frifinner!
Nyheter 

Økning i saker om styreansvar – Men ny dom frifinner!

Finansavisen kunne den 3. desember 2019 melde om at det de siste årene har vært en økning i erstatningskrav mot styret. Sakene kan få stor betydning for det enkelte styremedlem og daglig leder da ansvaret er personlig, dvs at man blir ansvarlig med sin personlige økonomi.

Noen av sakene medfører dom på erstatning, mens andre saker frifinner styret/daglig leder. Høyesterett avviste nylig en anke over en dom fra Borgarting lagmannsrett som tidligere hadde kommet til at styreleder, som også var daglig leder, ikke hadde opptrådt på en måte som gjorde ham erstatningsansvarlig overfor en leverandør.

Saken gjaldt krav om erstatning for tap som en leverandør mente å ha lidt på grunnlag av mangelfull informasjon om sviktende økonomi i selskapet. Selskapet hadde kjøpt varer på kreditt. Men på grunn av en etterfølgende konkurs i selskapet ble varene aldri betalt.

Lagmannsretten tok utgangspunkt i ansvarsregelen i aksjeloven om at styremedlem og daglig leder kan bli erstatningsansvarlige dersom de opptrer forsettlig eller uaktsomt volder skade. Retten gjorde deretter en meget konkret vurdering av tiden forut for konkurs og viste bl.a. til det alminnelige ulovfestede kravet om aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter at et insolvent selskap som mottar nye leveranser på kreditt, forventes å gjøre medkontrahenten oppmerksom på selskapets økonomiske situasjon. Retten viste her også til en tidligere dom fra Høyesterett (HR-2017-2375-A).

I den nevnte domen fra 2017 stiller Høyesterett opp tre momenter som taler imot ansvar, dersom medkontrahenten ikke varsles.

Det første momentet er at selskapet må ha «et visst strategisk arbeidsrom» og mulighet til å arbeide for å redde virksomheten «i det stille», også utover hva den kontraktsrettslige lojalitetsplikten isolert sett kan tilsi. Det andre momentet er at det ikke vil være aktuelt med personlig ansvar så lenge ledelsen på et «forsvarlig avklart grunnlag» bygget på at selskapet var solvent. Det siste momentet Høyesterett trekker frem er at det ikke bør inntre ansvar selv om selskapet var insolvent, dersom det forelå et «realistisk håp om å kunne redde selskapet fra konkurs», og selskapets ledelse arbeidet «aktivt og lojalt med dette for øyet og kastet kortene innen rimelig tid».

Disse momentene vurderte retten konkret i sin ansvarsvurdering. Etter dette konkluderte retten med at det ikke foreligger styreansvar for styreleder/daglig leder. Selv om det var klart at selskapet hadde hatt en anstrengende økonomi i den aktuelle perioden, hadde selskapet et ryddig og oppdatert regnskap. Selskapet hadde også tatt tak i problemene og iverksatt tiltak for å redusere kostnadene. Lagmannsretten la derfor til grunn at ledelsens vurdering av at selskapet var solvent bygget på et forsvarlig grunnlag.

Dommen gjør det tydeligere hvilke momenter som har betydning i vurderingen av om det foreligger styreansvar eller ikke. Den viser også at domstolene foretar meget konkrete vurderinger i det enkelte tilfelle og bl.a. vurderer og gjennomgår styreprotokollene. Dommen viser også at styret har rett til å forsøke å redde sin virksomhet «i det stille», selv om det i noen grad kan gå på bekostning av selskapets leverandører mv.

Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor terskelen for styreansvar skal trekkes, og det er grunn til å tro at flere saker om styreansvar vil komme opp for domstolene også i fremtiden.

Skrevet av Marte Try-Gumpen

Publisert: fredag, 6 desember 2019.


AKTUELT
Nyhetsbrev 

Dom om styreansvar – julebelysning til besvær

Høyesterett avsa 15. februar i år en dom hvor styreleder i et avviklingsstyre ble frifunnet for erstatningskrav fra en kreditor.

Bakgrunnen for saken var at en advokat som utgjorde avviklingsstyret i selskapet Visit Moss AS hadde utelatt å inkludere et anmeldt krav i kreditorlisten sendt selskapets eiere. Det ble etter avviklingen av selskapet avklart at kravet var reelt.

Spørsmålet i saken var om styrelederen som følge av dette hadde opptrådt på en erstatningsbetingende måte.

Høyesterett vurderte saken etter aksjelovens bestemmelser om erstatningsansvar ved uaktsomhet.

Det aktuelle kravet som gjaldt oppsetting av julebelysning var relativt stort, fra en fra før ukjent kreditor og var angitt å gjelde arbeid utført over en periode på fire år tilbake i tid. Det var ikke tidligere sendt noen faktura for arbeidet. Det var også usikkerhet knyttet til om selskapet var reell kreditor for kravet.

Styrelederen ble frifunnet i tingretten, men dømt av lagmannsretten. Da saken kom opp for Høyesterett ble styrelederen på ny frifunnet.

Høyesterett mente advokaten ikke hadde opptrådt uaktsomt. De viste til at kravet hadde fremstått som høyst usikkert, og at et avviklingsstyre har et «betydelig spillerom» mht. å vurdere om et krav er berettiget eller ikke. Høyesterett uttalte videre at det kun er aktuelt med erstatningsansvar dersom handlemåten har vært «klart uforsvarlig».

Høyesterett la også vekt på at styrelederen hadde frarådet generalforsamlingen å oppløse selskapet før kravets berettigelse var avklart. Generalforsamlingen fulgte imidlertid ikke styreleders råd og avviklet selskapet.

Dommens resultat er slik saken er fremstilt av Høyesterett, og da spesielt med tanke på styrelederens frarådelse, ikke spesielt overraskende. Det som imidlertid er interessant er Høyesteretts uttalelser mht. aktsomhetsspørsmålet, og da særlig omtalen av et «betydelig spillerom» og at en eventuell handlemåte må ha vært «klart uforsvarlig» for å rammes.

Det å inneha styreverv, ikke minst i forbindelse med avvikling av et selskap, er risikofylt. Dette er svært viktig å være klar over om man vurderer å påta seg slike verv. Dommen illustrerer, i tillegg til det som er nevnt ovenfor med aktsomhetsnormen, også viktigheten av å opptre profesjonelt og ikke minst kunne dokumentere vurderinger, anbefalinger, mv. med tanke på senere ansvarsspørsmål. Dersom man kan dokumentere at en forsvarlig vurdering er foretatt vil det ikke alltid være avgjørende for et eventuelt ansvar at vurderingen i ettertid viser seg å ha vært feil.

Publisert: fredag, 8 mars 2019.


AKTUELT

Advokatfirma Tofte AS
Telefon +47 38 17 70 00 - Telefaks +47 38 17 70 01
Postboks 759, 4666 Kristiansand - Org.nr.: 926 311 999 MVA
E-post post@advtofte.no

© 2019 Advokatfirma Tofte AS- Personvern
Utviklet av Egde Consulting AS