Arbeidsmiljøloven har i kapittel 2 A regler om at ansatte har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Reglene ble først innført i 2007 og senere presisert i 2017.

 

Arbeids- og sosialdepartementet har nå sendt inn et lovforslag (Prop. 74 L (2018-2019) til Stortinget med forslag til en rekke endringer i reglene om varsling. Lovforslaget bygger på innstiling fra det såkalte Varslingsutvalget (NOU 2018: 6).

 

Forslaget viderefører grunnholdningen om at det er viktig at arbeidstakere varsler om kritikkverdige forhold, og det foreslås at hensynet til et godt ytringsklima tas inn som et eget avsnitt i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse. Dette gjøres for å fremheve hvor viktig ytringsklima er for arbeidsmiljøarbeidet og for å sikre muligheten til å varsle om kritikkverdige forhold uten fare for gjengjeldelse.

 

I lovforslaget forslås det også å utvide varslingsreglenes virkeområde til å omfatte grupper som ikke er arbeidstakere i lovens forstand.

 

Et interessant forslag er videre at departementet foreslår å lovfeste innholdet i begrepene «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse», som også i dag er helt sentrale begreper i varslingsreglene. Dette gjøres bl.a. ved å eksemplifisere hva som er «kritikkverdige forhold». Tanken er at dette skal gjøre det enklere å forstå hvilke forhold varslingsreglene gjelder for og hvordan man skal gå frem når man varsler.

 

I lovforslaget foreslås det også at det uttrykkelig reguleres at varsling ikke gjelder ytringer som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold.

 

Det foreslås videre uttrykkelige regler om arbeidsgivers plikter etter å ha mottatt et varsel. Etter lovforslaget skal arbeidsgiver sørge for at varselet blir undersøkt innen rimelig tid, og påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

 

Det foreslås videre å innføre et objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap etter gjengjeldelse.

 

Endelig foreslås det å ta inn et krav i gjeldende bestemmelse om varslingsrutiner om at rutinene skal beskrive arbeidsgivers saksbehandling av et varsel. Dette siste innebærer at alle virksomheter bør vurdere om varslingsrutinene er gode nok i forhold til nye reglene.

 

Det er verd å merke seg at departementet ikke tar med Varslingsutvalgets forslag om å innføre et nasjonalt varslingsombud og/eller varslingsnemnd for brudd på reglene om gjengjeldelse. Departementet foreslår i stedet at man heller bygger på eksisterende nemnder som Tvisteløsningsnemnda og evt. Diskrimineringsnemnda som mulig tvisteløsningsmekanisme i slike saker.

 

Det ovennevnte er foreløpig bare et lovforslag og det gjenstår å se om forslagene blir fulgt opp helt eller delvis i Stortinget.

 

Dersom dere har spørsmål til ovennevnte så kan dere gjerne kontakte oss.



  • Eurojuris
  • Advokatforeningen
  • NHO