Den 2. mai 2019 avsa Høyesterett dom i en sak om vederlagsjustering som følge av en betydelig økning i sprengningsvolumet i forhold til det entreprenøren hadde lagt til grunn for prisingen av sprengningsarbeidene.

Bakgrunnen for saken var at Statens vegvesen (byggherre) hadde engasjert en entreprenør for å bygge ut en ny veiparsell. Prosjektet ble utført som en utførelsesentreprise med enhetspriser, og var basert på NS 8406:2009.

I konkurransegrunnlaget var det blant annet opplyst at massenes volum ved sprengning i veilinjen utgjorde 110 000 m3. Videre var det opplyst at areal for rensk av bergoverflate utgjorde 24 000 m2. Det viste seg senere at det faktiske arealet utgjorde omkring 48 000 m2. I tillegg hadde Statens vegvesen utarbeidet tverprofiler for hver tiende meter på strekningen som viste hvilke sprengningshøyder entreprenøren kunne forvente langs strekningen.

Entreprenøren valgte å kalkulere sprengningsarbeidene basert på en gjennomsnittlig sprengningshøyde med bakgrunn i opplysningene om massevolum og areal, men det ble ikke sett hen til opplysningene i tverrprofilene. Dette medførte en vesentlig for høy sprengningshøyde, noe som innebar at sprengningsprisen var satt altfor for lavt.

Høyesterett tok utgangspunkt i at avtaler mellom næringsdrivende skal tolkes objektivt, og at byggherren bærer risikoen for at opplysningene i konkurransegrunnlaget er korrekte, mens entreprenøren bærer risikoen for egne kalkyler.

Spørsmålet ble deretter om konkurransegrunnlaget gav entreprenøren klar nok informasjon til å beregne sprengningsarbeidene, og om entreprenøren hadde opptrådt som en normalt forstandig tilbyder i forbindelse med kalkuleringen.
Høyesterett kom til at kalkulasjonsmetoden (gjennomsnittsberegning av sprengningshøyder) lå innenfor det som kunne forventes av en normalt forsvarlig tilbyder. Videre uttalte Høyesterett at det var en nær indre sammenheng mellom opplysningene om volum og areal, og at posten for rensk av bergoverflate derfor var relevant for kalkulasjonen av sprengningsarbeidene. Høyesterett fant heller ikke at tverrprofilene gav tilstrekkelig grunnlag for å korrigere prisen, og at opplysningene i tverrprofilene uansett ikke rokket ved at det var gitt en faktisk uriktig opplysning.

Høyesterett kom på denne bakgrunn til at byggherren hadde gitt en uriktig opplysning som hadde hatt betydning for entreprenørens prising, og entreprenøren hadde derfor krav på vederlagsjustering.

Publisert: onsdag, 3 juli 2019.

Utgangspunktet i norsk rett er at testator fritt kan endre eller tilbakekalle sitt testament. Et unntak fra dette er såkalte arvepakter. En arvepakt er en testamentarisk disposisjon som arvelater har forpliktet seg til ikke å endre eller tilbakekalle i henhold til arveloven § 56 første ledd.

Normalt vil det fremgå klart av et testament at det er «ugjenkallelig». I desember 2018 prosederte imidlertid vår advokat Svein A. Hagen en sak for Høyesterett, der konklusjonen ble at arvepakt/ugjenkallelighet i visse tilfeller også kan innfortolkes i testament (HR-2018-2424-A).

Dersom du vil lese mer om arvepakter generelt og konsekvensene av Høyesteretts dom om innfortolking, kan du lese artikkelen til advokatfullmektig Helle C. Lineikro i siste utgave av Eurojuris informerer:

Eurojuris Informerer nr. 2 / 2019 «Arvepakter»

Publisert: onsdag, 26 juni 2019.

Eurojuris Norge er ute med et nytt nummer av Eurojuris Informerer og temaet denne gangen er arv og skifte.

«Å ta stilling til hva som skal skje med de verdier du eier og disponerer, etter at du har gått bort, er for mange svært vanskelig. Når og hvordan skal det planlegges? Hva er riktig og rettferdig? Hvem vil best forvalte verdiene?»

Årets andre utgave finner dere her. God lesing!

Eurojuris Norge utgir artikkelserien Eurojuris Informerer. Gjennom disse utgivelsene ønsker vi å gi våre kunder og forbindelser innsikt i relevante og praktiske temaer på utvalgte rettsområder. Artiklene tar ikke sikte på å gi en fullstendig og uttømmende redegjørelse av de emnene som behandles, men er ment til opplysning og veiledning for våre lesere.

Våre advokater svarer gjerne på spørsmål og påtar seg gjerne oppdrag relatert til artiklene.

Ønsker du å få tilsendt publikasjonen direkte på e-post, kan du sende oss en e-post på post@advtofte.no så vil vi distribuere utgavene til deg ettersom de publiseres. Eurojuris publiseres 4 ganger i året.

Publisert: onsdag, 26 juni 2019.

Advokatene Kjell Fredvik og Andreas Dale holdt i dag foredrag i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen.

Kjell Fredvik gav en innføring i reglene om dialog ved tilbudskonkurranser. Ved innføring av tilbudskonkurranse som ny konkurranseform ved offentlige anskaffelser, er adgangen til dialog i forbindelse med gjennomføring av konkurransen betydelig utvidet. Sentrale problemstillinger er hvilke rammer som gjelder for oppdragsgivers dialog, herunder hvem oppdragsgiver kan ha dialog med, hva oppdragsgiver kan ha dialog om og hvordan de ulike typene dialog skal gjennomføres.

Andreas Dale foretok en gjennomgang av de mest sentrale vederlagsformatene som benyttes i bygge- og anleggsprosjekter, med fokus på hvilken betydning valget av vederlagsformat har for risikofordelingen mellom partene. Det ble særlig fokusert på hvordan risikoen kan endre seg betydelig ved kombinasjon av ulike vederlagsformater.

Publisert: tirsdag, 30 april 2019.

Har du planer om å bli advokat etter jusstudiet? Som trainee hos Tofte vil du få verdifull innsikt i arbeidshverdagen i et ledende advokatfirma på Sørlandet. Du vil få spennende og varierte oppgaver innen ulike juridiske områder, som bl.a. omfatter forberedelse til og deltakelse i rettssaker, klient- og forhandlingsmøter, kontrakts­utforming, utarbeidelse av juridiske notat/utredninger, og mye annet.

Traineeoppholdene er lønnet og har en varighet på 4-6 uker. Vi vil ha traineer gjennom hele året.

Du vil bli tilknyttet en advokat som følger deg gjennom hele oppholdet. Vi har også en samtale på slutten av traineeperioden hvor oppholdet evalueres begge veier.

Under traineeoppholdet får man delta på alle interne faglige og sosiale arrangementer.

Traineeordningen vil være en viktig del av rekrutteringsarbeidet med sikte på advokatfullmektiger hos oss. Våre traineer vil som utgangspunkt være studenter på tredje studieår og oppover. Vi tar imot og behandler søknader fortløpende.

Send din søknad her.

Publisert: tirsdag, 9 april 2019.

Vi søker hele tiden etter nye ressurser, både nyutdannede jurister og advokater med erfaring. Send oss gjerne en åpen søknad sammen med CV og vitnemål om du ønsker å bli en del av vårt firma. Send din søknad her

Publisert: tirsdag, 9 april 2019.

Eier av fast eiendom med strandlinje har eiendomsrett ut til marbakken eller – hvis marbakke ikke kan påvises – til to meters dybde målt ved middels lav vannstand. Med marbakke menes der relativt flat sjøbunn skråner brattere nedover. Men visste du at strandeieren har visse rettigheter i sjøområdet også utenfor eiendomsgrensen, gjerne omtalt under samlebetegnelsen «strandrett». Innholdet i strandretten er utviklet gjennom rettspraksis. I en nylig avsagt dom har Høyesterett klargjort strandrettens innhold og utstrekning med hensyn til utbygging av flytebryggeanlegg utenfor egen eiendomsgrense. I dommen uttales blant annet følgende:

Innholdet i strandretten er utviklet gjennom rettspraksis. I en nylig avsagt dom har Høyesterett klargjort strandrettens innhold og utstrekning med hensyn til utbygging av flytebryggeanlegg utenfor egen eiendomsgrense. I dommen uttales blant annet følgende:

«Utbyggingsretten er en eksklusiv rett for strandeieren til å utnytte sjøområdet utenfor eiendomsgrensen. Så langt eneretten rekker, gir den dermed vern mot inngrep fra eiere eller rettighetshavere på naboeiendommene. Om retten er krenket påvirkes ikke av om inngrepet allerede er gjennomført. I denne forstand gjelder det altså ikke noe prinsipp om først i tid, best i rett.

Utbyggingsretten omfatter retten til å legge ut flytebryggeanlegg utenfor egen eiendom. I havneområder hvor det foreligger en reguleringsplan strekker retten seg i alle fall ut til den aktuelle reguleringsgrensen, såfremt utbyggingen ikke kommer i konflikt med andres strandrett.

Det er ikke grunnlag for å fastlegge de enkelte grunneieres rettigheter i sjøområdet utenfor eiendomsgrensene basert på en interesseavveining mellom dem.»

Saken gjaldt konkret spørsmålet om flytebryggeanlegget krenket naboens strandrett og om deler av bryggeanlegget derfor måtte fjernes. Høyesterett presiserer at vurderingen kan bli annerledes dersom utbyggingen krenker andre former for utnytting eller mot offentlige eller allmenne interesser.

Dette betyr at det er viktig å undersøke rettighetsforholdene før det iverksettes tiltak utenfor egen eiendomsgrense. Ved spørsmål ta kontakt med adv. Kjell Fredvik som er leder av faggruppen for fast eiendom i Advokatfirma Tofte.

Publisert: onsdag, 3 april 2019.

Vi er glade for å ønske velkommen Erik Gabrielsen som ny advokatfullmektig i Tofte.

Erik kommer fra stilling som førstekonsulent i Klagenemndssekretariatet i Bergen, hvor han i all hovedsak har jobbet med reglene om offentlige anskaffelser. Erik er opprinnelig fra Mandal og ble uteksaminert fra Universitet i Bergen sommeren 2017.

Erik har tidligere vært trainee hos oss, og vi er stolte over at han nå er tilbake som advokatfullmektig.

I Tofte vil Erik bl.a. jobbe innen fagfeltene fast eiendom, entrepriserett, offentlige anskaffelser og IPR.

Vi ønsker Erik hjertelig velkommen på laget!

Publisert: tirsdag, 2 april 2019.

Årets første utgave finner dere her. God lesing!

Eurojuris Norge utgir artikkelserien Eurojuris Informerer. Gjennom disse utgivelsene ønsker vi å gi våre kunder og forbindelser innsikt i relevante og praktiske temaer på utvalgte rettsområder. Artiklene tar ikke sikte på å gi en fullstendig og uttømmende redegjørelse av de emnene som behandles, men er ment til opplysning og veiledning for våre lesere.

Våre advokater svarer gjerne på spørsmål og påtar seg gjerne oppdrag relatert til artiklene.

Ønsker du å få tilsendt publikasjonen direkte på e-post, kan du sende oss en e-post på post@advtofte.no så vil vi distribuere utgavene til deg ettersom de publiseres. Eurojuris publiseres 4 ganger i året.

Publisert: lørdag, 30 mars 2019.