Vi fikk mange gode spørsmål om regjeringens krisepakker knyttet til skatt og merverdiavgift, rettigheter og plikter for utleiere og leietakere, force majeure, generell kontraktsrett og permitteringsregler.

Klikk her for å se webinaret i opptak: Webinar 26.03.2020

Har du spørsmål knyttet til disse problemstillingene, kan du ta kontakt med oss.

Publisert: fredag, 27 mars 2020.

Saken gjaldt en tvist som hadde oppstått i forbindelse med et sluttoppgjør mellom Skanska AS og HGT AS. Skanska AS var hovedentreprenør for oppføring av et administrasjonsbygg og verksted for Bybanen i Bergen. HGT AS var engasjert av Skanska AS som underentreprenør.

I tråd med standardkontrakten kan underentreprenører kreve avdragsbetaling av kontraktssummen etter hvert som arbeidet utføres. Betaling av fakturaene innebærer imidlertid ikke at hovedentreprenøren godkjenner grunnlaget for faktureringen. Når arbeidet er ferdig utført skal det foretas et sluttoppgjør mellom partene. Underentreprenøren sender da over en sluttoppstilling vedlagt en sluttfaktura. Dersom hovedentreprenøren har innsigelser mot sluttoppstillingen, herunder innsigelser mot grunnlaget for allerede betalte a konto-avdrag, må innsigelsene fremsettes innen to måneder. Konsekvensen av ikke å fremme innsigelsene i tråd med dette, er at innsigelsesadgangen går tapt.

Skanska AS fremmet en samling med innsigelser innen fristen. Innsigelser mot mengdeavregninger fra HGT AS var oppført i et eget vedlegg. Der var det inntatt to rader som var betegnet «Andel avvist» og «Andel ikke ferdigbehandlet». Beløpet i raden for «Andel avvist» var summert til om lag 400 00 kroner og beløpet i «Andel ikke ferdigbehandlet» var summert til om lag 28,6 millioner kroner. I begge radene var det inntatt en likelydende tekst hvor blant annet følgende fremgikk: «Skanska gir nå innsigelse på krav/mengde som ennå ikke er godkjent fra Byggherren, inn til godkjenning foreligger.»

Sakens hovedtema var hvorvidt dette måtte anses å være innsigelser mot avregningene som var samlet under raden «Andel ikke ferdigbehandlet», i standardkontraktens forstand.

Før Høyesterett tok stilling til det konkrete tilfellet, redegjorde Høyesterett for det nærmere innholdet i begrepet «innsigelser». Høyesterett tok herunder stilling til hvor detaljert en innsigelse må være og hvorvidt innsigelsen må begrunnes. Høyesteretts la til grunn at kravet til innsigelser kan begrenses til en tilkjennegivelse av uenighet, uten at det kreves en nærmere begrunnelse. Høyesterett uttalte imidlertid at innsigelsene må identifisere hvilke deler av kravsbeløpet i sluttoppstillingen som bestrides, og at dette må gjøres på en slik måte at en normalt forstandig underentreprenør kan forstå hvilke betalingskrav som ikke godtas.

Ved den nærmere vurderingen av det konkrete tilfellet, kom Høyesterett til at innsigelsene som Skanska AS hadde fremsatt oppfylte disse kriteriene. Høyesterett fant det klart ved å lese formuleringene i sammenheng at Skanska AS bestred alle krav som ikke var eksplisitt akseptert. Disse kravene og beløpene var identifisert og spesifisert i opplistingen. Høyesterett fant det ikke tvilsomt at en normalt forstandig underentreprenør måtte forstå dette som en tilkjennegivelse av uenighet. Anken over lagmannsrettens avgjørelse ble dermed tatt til følge.

Publisert: onsdag, 25 mars 2020.

Styrearbeid og – verv innebærer et stort ansvar, og det er ikke minst i tider med mørke skyer styret må være dette ansvaret bevisst.

Styret plikter å sørge for at det til enhver tid har en betryggende oversikt og kontroll over selskapets virksomhet. Herunder må styret påse at det foretas forsvarlige vurderinger av fremtidig utvikling og utsikter for selskapet.

En tett dialog mellom daglig leder og styrets leder er essensielt for oppfølgning av styrets vedtak og retningslinjer for den daglige driften av selskapet, samt for forberedelse av et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag dersom aktuelle problemstillinger krever behandling av styret.

Det må under de nåværende forholdene foretas løpende vurderinger av selskapets situasjon og om nødvendig må det avholdes hyppigere styremøter enn ellers.

Styret har et særlig ansvar for at bedriften til enhver tid har en forsvarlig egenkapital og likviditet. Særlig likviditeten vil kunne bli utfordrende i disse Korona-tider. Husk at det er en styreoppgave å vurdere om bedriften må iverksette kostnadsreduserende tiltak, som f.eks. permitteringer o.l.

Husk også at det ved regnskapsavleggelsen for 2019 skal det opplyses om hendelser etter siste balansedag og sies noe om forutsetningen om fortsatt drift. Korona-tilstandene og deres påvirkning på selskapet vil være noe som må opplyses om og kommenteres i regnskapet. Styret må foreta vurderinger om selskapets evne til fortsatt drift, og dette vil i mange tilfeller være krevende vurderinger og basert på skjønn. Ved vurderingen av om det er usikkerhet om fortsatt drift, må alle konsekvenser som følge av koronakrisen og de tilhørende hjelpetiltak fra myndighetenes side for å bedre selskapenes situasjon, tas med i betraktning. Det må gis informasjon om denne usikkerheten i notene til regnskapet.

Styret må også foreta grundige vurderinger av om det f.eks. er rom for utdeling av utbytte. Vi minner bl.a. om at det er en spesifikk regel i aksjeloven om at det bare kan deles ut utbytte så langt selskapet etter utdelingen har forsvarlig egenkapital og likviditet.

I tillegg til økonomien er det ikke minst i disse dager viktig å være klar over at styret har et overordnet ansvar for de ansatte, deres arbeidsmiljø og smitteverntiltak.

Nedenfor nevnes noen av de forhold styret må behandle:

• Er de ansatte ivaretatt på en tilfredsstillende måte etter arbeidsmiljøloven og reglene om smittevern? Sjekk med daglig leder om bedriften har gitt nødvendige retningslinjer og igangsatt tilstrekkelige tiltak.
• Gjør løpende vurderinger av selskapets egenkapital og likviditet. Be daglig leder om å sette opp et likviditetsoversikt-/budsjett.
• Kommenter Koronakrisen i noteopplysningene i regnskapet og si noe om forutsetningen om fortsatt drift sett i lys av krisen.
  
• Vurder særlig grundig om selskapet bør avvente utbytte.
• Ha et høyt kostnadsfokus. Må det varsles og evt. gjennomføres permitteringer? Husk at bedriften bør ha fokus på å holde kritisk-/nøkkelpersonell med nødvendig kompetanse i arbeid.
• Ha god dialog med leverandører og kunder. Er det mulig å forhandle om revisjon av vilkår og betingelser i kontrakt, f.eks. leiekontrakter og leverandør-/kundekontakter?
• Kan kontrakter suspenderes eller falle bort som følge av forhold utenfor bedriftens kontroll eller force majeure?
• Sjekk om bedriften er omfattet av tiltak gitt i Regjeringens krisepakker.
• Ha god dialog med bank og finansieringskilder.
• Sjekk forsikringsvilkår.
• Avhold hyppige styremøter. Husk at styremøter kan avholdes over telefon, video, Skype eller Teams.
• Lag styreprotokoll fra styremøtene.
• Dersom egenkapitalen eller likviditeten (eller begge deler) blir uforsvarlig lav har styret en handleplikt!
  • Innkall styret
  • Behandle saken i styret
  • Utarbeid en redegjørelse til eierne på generalforsamlingen med forlag til tiltak
  • Innkall generalforsamlingen

• Vurder løpende om bedriften må begjære oppbud. Det er ikke tillatt å drive for kreditorenes regning!

Dersom dere trenger bistand for å foreta ovennevnte vurderinger eller har andre spørsmål om selskaps-, kontrakts- eller arbeidsrett står vi i Tofte klare til å hjelpe.

Publisert: mandag, 23 mars 2020.

Spredningen av coronaviruset gjør at vi alle befinner oss i en helt ekstraordinær situasjon. Både ledere og ansatte i det offentlige og i næringslivet opplever usikkerhet og må ta stilling til vanskelige valg og spørsmål. Vi ser også at mange av våre klienter og samarbeidspartnere har en krevende situasjon.

Advokatfirma Tofte er som alle andre preget av denne svært spesielle og krevende situasjonen, men vi er også opptatt av at vi skal være til stede for våre kunder og samarbeidspartnere i tider som nå.

Vi har organisert oss slik vi til enhver tid har en operativ virksomhet som fortsatt kan gi løpende og kontinuerlig bistand til eksiterende og nye klienter. Vår virksomhet følger de til enhver tid gjeldende retningslinjer fra Helsemyndighetene. Det innebærer bl.a. at vi i utstrakt grad benytter oss av hjemmekontor, og i all hovedsak gjennomfører klientkontakten pr. e-post, telefon, telefonkonferanser og videomøter.

Vi er der for å bidra til sammen å løse de utfordringer vi står overfor!

Publisert: torsdag, 19 mars 2020.

Som følge av det pågående utbruddet av Covid 19, både opplever og kommer mange bedrifter til å oppleve forsinkelser eller langvarig stans i sine vareleveranser. Dette vil kunne medføre at allerede inngåtte kontrakter ikke kan gjennomføres som avtalt. Vi vil se nærmere på hvordan denne situasjonen påvirker de juridiske rettigheter bedriftene har både overfor sine leverandører og hvilke plikter bedriftene har overfor sine kunder.

Påmelding: https://www.kristiansand-chamber.no/arrangement/korona-advokatens-rad/

Publisert: mandag, 2 mars 2020.

Publisert: fredag, 21 februar 2020.

Noen av sakene medfører dom på erstatning, mens andre saker frifinner styret/daglig leder. Høyesterett avviste nylig en anke over en dom fra Borgarting lagmannsrett som tidligere hadde kommet til at styreleder, som også var daglig leder, ikke hadde opptrådt på en måte som gjorde ham erstatningsansvarlig overfor en leverandør.

Saken gjaldt krav om erstatning for tap som en leverandør mente å ha lidt på grunnlag av mangelfull informasjon om sviktende økonomi i selskapet. Selskapet hadde kjøpt varer på kreditt. Men på grunn av en etterfølgende konkurs i selskapet ble varene aldri betalt.

Lagmannsretten tok utgangspunkt i ansvarsregelen i aksjeloven om at styremedlem og daglig leder kan bli erstatningsansvarlige dersom de opptrer forsettlig eller uaktsomt volder skade. Retten gjorde deretter en meget konkret vurdering av tiden forut for konkurs og viste bl.a. til det alminnelige ulovfestede kravet om aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter at et insolvent selskap som mottar nye leveranser på kreditt, forventes å gjøre medkontrahenten oppmerksom på selskapets økonomiske situasjon. Retten viste her også til en tidligere dom fra Høyesterett (HR-2017-2375-A).

I den nevnte domen fra 2017 stiller Høyesterett opp tre momenter som taler imot ansvar, dersom medkontrahenten ikke varsles.

Det første momentet er at selskapet må ha «et visst strategisk arbeidsrom» og mulighet til å arbeide for å redde virksomheten «i det stille», også utover hva den kontraktsrettslige lojalitetsplikten isolert sett kan tilsi. Det andre momentet er at det ikke vil være aktuelt med personlig ansvar så lenge ledelsen på et «forsvarlig avklart grunnlag» bygget på at selskapet var solvent. Det siste momentet Høyesterett trekker frem er at det ikke bør inntre ansvar selv om selskapet var insolvent, dersom det forelå et «realistisk håp om å kunne redde selskapet fra konkurs», og selskapets ledelse arbeidet «aktivt og lojalt med dette for øyet og kastet kortene innen rimelig tid».

Disse momentene vurderte retten konkret i sin ansvarsvurdering. Etter dette konkluderte retten med at det ikke foreligger styreansvar for styreleder/daglig leder. Selv om det var klart at selskapet hadde hatt en anstrengende økonomi i den aktuelle perioden, hadde selskapet et ryddig og oppdatert regnskap. Selskapet hadde også tatt tak i problemene og iverksatt tiltak for å redusere kostnadene. Lagmannsretten la derfor til grunn at ledelsens vurdering av at selskapet var solvent bygget på et forsvarlig grunnlag.

Dommen gjør det tydeligere hvilke momenter som har betydning i vurderingen av om det foreligger styreansvar eller ikke. Den viser også at domstolene foretar meget konkrete vurderinger i det enkelte tilfelle og bl.a. vurderer og gjennomgår styreprotokollene. Dommen viser også at styret har rett til å forsøke å redde sin virksomhet «i det stille», selv om det i noen grad kan gå på bekostning av selskapets leverandører mv.

Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor terskelen for styreansvar skal trekkes, og det er grunn til å tro at flere saker om styreansvar vil komme opp for domstolene også i fremtiden.

Skrevet av Marte Try-Gumpen

Publisert: fredag, 6 desember 2019.

ISO 9001 er verdens mest anerkjente standard for kvalitetsledelse og er basert på følgende syv prinsipper for kvalitetsledelse:

• Kundefokus
• Lederskap
• Menneskers engasjement
• Prosesstankegang
• Forbedring
• Bevisbasert beslutningstaking
• Relasjonsledelse

Sertifiseringen er derfor et bevis på at vi i Tofte aktivt jobber for å møte krav og forventninger til kvalitet og kundetilfredshet. ISO-sertifiseringen bidrar også til at vi kontinuerlig jobber med forbedringer i alle ledd av vår virksomhet. Ansvarlig for ISO-arbeidet i Tofte er daglig leder/managing partner Leif Oscar Olsen.

Publisert: torsdag, 14 november 2019.

I kontraktsforhold oppstår det av og til uenigheter om det nærmere innholdet i en inngått kontrakt. Dette gjelder også for kontrakter som inngås mellom en offentlig oppdragsgiver og en privat leverandør etter anbudskonkurranser. Særlig utsatt er større entreprisekontrakter hvor mange oppgaver skal utføres og mange ulike elementer skal prises. For denne typen kontraktsforhold gjør særskilte hensyn seg gjeldende.

Advokatfullmektig Erik Gabrielsen gir en gjennomgang av hvilke rettslige utgangspunkter som gjør seg gjeldende i slike saker.

Les mer på: EJ Informerer

Publisert: onsdag, 6 november 2019.