Ny senioradvokat i Tofte
Nyheter 

Ny senioradvokat i Tofte

Helene Uglem (46) er ansatt som senioradvokat, og startet i jobben 1. mars

Helene Uglem har i flere år jobbet som advokat hos Kommuneadvokaten i Kristiansand kommune. Før hun begynte hos Kommuneadvokaten var hun dommerfullmektig, og hun startet sin karriere hos Advokatfirmaet Schjødt AS i Oslo.

I sin forrige stilling har Uglem hovedsakelig bistått Kristiansand kommune og kommunale foretak i forbindelse med offentlige anskaffelser, hun har erfaring med utarbeidelse og gjennomgang av konkurransegrunnlag, med evaluering av tilbud og tildeling av kontrakt, samt oppfølging ved klager til KOFA. Hun har også erfaring med entrepriserett, alminnelig avtale- og kontraktsrett, samt immaterialrett, herunder særlig kjennetegnsretten.

Hos Advokatfirma Tofte vil Uglem jobbe mest med saker innenfor offentlige anskaffelser, entrepriserett og fast eiendom.

– Det blir spennende å gå tilbake til det private etter så mange år i offentlig sektor, og jeg gleder meg til å jobbe for Sørlandets største advokatfirma. Jeg kjenner godt til Advokatfirma Tofte fra før, og vet at her får jeg mange hyggelige og svært kompetente kolleger, forteller Uglem.

Publisert: fredag, 5 mars 2021.


AKTUELT
Nyheter 

Ny lov om forretningshemmeligheter

Den nye loven om forretningshemmeligheter trådte i kraft ved nyttår.

Loven er ganske kortfattet, og er i stor grad en videreføring og systematisering/forenkling av gjeldende rett. Det kan likevel være nyttig å være bevisst på den nye loven og dens system, og kanskje særlig for de som driver innenfor et konkurranseutsatt marked.

Nedenfor gis det en oversikt over hva som beskyttes, hva det beskyttes mot og hva som er de potensielle konsekvensene av inngrep.

 

Hva beskyttes?

I den nye loven er det angitt en ny definisjon av begrepet forretningshemmelighet:

Med forretningshemmeligheter menes opplysninger som

  1. a) er hemmelige i den forstand at opplysningene ikke som helhet, eller slik de er satt sammen eller ordnet, er allment kjent eller lett tilgjengelig
  1. b) har kommersiell verdi fordi de er hemmelige
  1. c) innehaveren har truffet rimelige tiltak for å holde hemmelige

Som det fremgår er opplysninger hemmelige hvis de ikke er «allment kjent eller lett tilgjengelig». Det er spesifikt angitt i loven at alminnelige erfaringer og ferdigheter som en arbeidstaker har tilegnet seg under et ansettelsesforhold, ikke utgjør forretningshemmeligheter.

Kravet om «kommersiell verdi» forutsetter iht. forarbeidene at hemmelighold av opplysningene kan begrunnes objektivt og ikke utelukkende i virksomhetens egen vurdering av opplysningens betydning. Opplysninger vil kunne ha en kommersiell verdi dersom markedet er villig til å gi innehaveren vederlag eller andre økonomisk målbare fordeler for tilgang til de aktuelle opplysningene, eller opplysningene gir innehaveren konkurransefortrinn ved bruk i egen virksomhet.

Kravet til «kommersiell verdi» vil i hovedtrekk gi samme avgrensning av begrepet som under dagens regulering i markedsføringsloven og straffeloven. Den nye loven har ikke hatt til hensikt eller virkning å utvide taushetsplikten i forvaltningsloven slik den er i dag.

Hva som er «rimelige tiltak» beror på en konkret vurdering av den aktuelle virksomheten. Dette punktet kan sies å innebære en forsiktig skjerping av kravene til innehaverens aktivitet sammenlignet med gjeldende rett. Som utgangspunkt kreves det at innehaveren har iverksatt tiltak som underbygger innehaverens forventning om hemmelighold. Det gjelder både internt i virksomheten, men også overfor forretningsforbindelser mv. som har fått tilgang til opplysningene. Både arten og omfanget av tiltakene må vurderes konkret. I vurderingen av hvilke tiltak som kan forventes, må det også ses hen til om mottakeren alt er underlagt lovfestet taushetsplikt.

 

Hva er et inngrep?

Det har tidligere ikke vært noen klar og felles angivelse for hva som utgjør inngrep i forretningshemmeligheter. Det er i den nye loven angitt hovedsakelig tre former for inngrep:

  1. Å oppnå kunnskap om eller rådighet over en forretningshemmelighet urettmessig
  2. Å bruke en forretningshemmelighet urettmessig
  3. Å formidle en forretningshemmelighet urettmessig

Det utgjør også et inngrep å oppnå kunnskap om eller rådighet over, bruke eller formidle en forretningshemmelig som personen visste eller burde ha visst var tilegnet fra noen som handlet i strid med disse reglene. Det vil si at det ikke fritar for ansvar at det i første omgang var noen andre som brøt reglene.

 

Konsekvenser av å gjøre inngrep

  • Det kan ved dom gis forbud mot å gjenta inngrepet, eller gjennomføre et inngrep som det er gjort vesentlige forberedelsestiltak for
  • Det kan ved dom gis påbud om korrigerende eller forebyggende tiltak, for eksempel å ødelegge dokumenter eller gjenstander som inneholder forretningshemmeligheten, eller utlevere den til innehaver av opplysningen
  • Det kan ved dom gis tillatelse til fortsatt bruk mot rimelig vederlag
  • Det kan kreves vederlag for bruken eller kreves erstatning for skade
  • Det kan ilegges straff med bøter eller fengsel

Publisert: onsdag, 13 januar 2021.


AKTUELT
Eurojuris Informerer nr. 4  2020: Arbeidsrett
Nyheter 

Eurojuris Informerer nr. 4 2020: Arbeidsrett

Eurojuris Informerer publiseres for å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler om arbeidsrett.

Et forutsigbart og fungerende samspill mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er en samfunnsmessig bærebjelke, både på offentlige og private arbeidsplasser. Særlig i krevende tider settes både regelverk og praktisering på prøve, som under de siste måneders pandemi, hvor hendelser gjør at trygghet og stabilitet blir borte.

Arbeid har en funksjon og er viktig for mennesker. Spørsmål og tvister innen arbeidsretten berører derfor de involverte sterkt. Det krever oversikt og klokskap fra både parter og rådgivere å finne de gode og balanserte løsningene i situasjoner preget av stress, usikkerhet og følelser.

Les mer i ISSUU-format her

Les mer i PDF-format her

Publisert: tirsdag, 22 desember 2020.


AKTUELT
Vi har flyttet til nye lokaler
Nyheter 

Vi har flyttet til nye lokaler

Mandag 14.12. er vår nye besøksadresse Fjellgata 6. Vi ønsker alle våre kunder og samarbeidspartnere velkommen til nye og moderne lokaler i Baneheia Park!

Mandag 14.12. er vår nye besøksadresse Fjellgata 6.

Vi ønsker alle våre kunder og samarbeidspartnere velkommen til nye og moderne lokaler i Baneheia Park!

Publisert: mandag, 14 desember 2020.


AKTUELT
Eurojuris Informerer nr. 3 2020: Barnerett og barnevernrett
Nyheter 

Eurojuris Informerer nr. 3 2020: Barnerett og barnevernrett

Eurojuris Informerer publiseres for å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen byr vi på artikler om barn og deres rettslige stilling i ulike situasjoner.

Samfunnsordningen er at foreldre oppdrar sine barn. Foreldrene er hovedansvarlige for å gi barna omsorg og en oppvekst som tilfredsstiller barnas behov. Det skjer som regel på en bra måte, innenfor de rammer som foreldrene og familien kan etablere. Men familien er generelt en sårbar enhet, og endringer kan påvirke barnas relasjoner, trygghet og miljø. De minste barna må passes på. Eldre barn må i tillegg lyttes til og veiledes. I noen tilfeller går ikke dette bra, og samfunnet må gripe inn, enten ved å ta stilling til foreldreansvar og omsorgsordning, ved å hjelpe foreldrene til å fylle sin rolle, eller i ytterste konsekvens ved å ta over omsorgen for barna.

Disse sakene er ansvarstunge og krevende. Hensynet til barnet, som skal veie tyngst, kommer i krysspress med relasjoner og sterke følelser. Motiver og metoder utfordres. Lovgiver har derfor etablert saksbehandlingsregler og rettssikkerhetsgarantier for de involverte parter.

 

Les mer i ISSUU-format her

Les mer i PDF-format her

Publisert: mandag, 30 november 2020.


AKTUELT
Nyheter 

Avtaleinngåelse – når er du egentlig bundet?

Det er ikke nødvendigvis slik at det kreves et håndtrykk eller en signatur for at det skal være inngått bindende avtale.

Vi inngår avtaler hver eneste dag. Både når vi tar bussen til jobben og når vi handler middag på butikken. Mange av oss har derfor en viss formening om når en avtale er bindende inngått.

En avtale trenger ikke å være skriftlig for at den skal være bindende. En muntlig avtale er like bindende.
Spørsmålet om en avtale er bindende inngått, kommer sjeldent på spissen i det daglige. I noen situasjoner kan det likevel være greit å vite hvor grensa for bindende virkning går. Jeg har inntrykk av at de aller fleste overholder sine avtaler. Jeg har imidlertid erfart at dette ikke alltid er tilfellet ved kjøp og salg mellom privatpersoner, for eksempel på Finn.no.

Etter at bindende avtale er inngått, har jeg som selger opplevd at kjøper gir beskjed om at han har ombestemt seg og ikke vil kjøpe tingen likevel. Som kjøper har jeg opplevd at gjenstanden plutselig er solgt til noen andre enn meg. Ved å være bevisst på hvor grensene for binding går, unngår du å måtte kjøpe eller selge samme gjenstand flere ganger. Enda viktigere er at du slipper å stå til ansvar for tap en motpart lider som følge av at du har brutt en avtale du ikke visste du hadde inngått.

Utgangspunkt – rimelig grunn til å tro at parten har ment å binde seg

Det er som mange vet ikke noe krav til at avtaler må gjøres skriftlig. Muntlige avtaler er akkurat like bindende. Det enkle utgangspunktet er at en avtale er bindende inngått når partene har oppnådd tilstrekkelig enighet. Begge parter må da ha gitt hverandre rimelig grunn til å tro at den andre parten har ment å binde seg. Hva som ligger i rimelig grunn, beror på en tolking av partenes utsagn og opptreden.

 

Tilbud og aksept

I en tilbud- og akseptsituasjon, er bindende avtale inngått hvis det er gitt en aksept som samsvarer med et tilbud. Hvis du spør naboen om han vil kjøpe de pent brukte slalåmskiene du har i hendene for 1000 kroner der og da, og naboen svarer et tydelig ja til dette, er bindende avtale inngått.
Hvorvidt du har gitt et bindende tilbud, beror på om naboen har fått rimelig grunn til å tro at du har ment å binde deg. Tilsvarende blir spørsmålet om naboen ved sitt svar har gitt deg rimelig grunn til å tro at han har ment å binde seg.
I denne vurderingen vil ofte de avgjørende momentene være hva som er den naturlige språklige forståelsen av utsagnene, hvor tydelige utsagnene er og hvor spesifiserte utsagnene er.

I eksempelet ovenfor er det tydelig hvilke ski du snakker om, hvilken pris du ønsker og at naboen kan overta dem der og da. Det er også tydelig at det dreier seg om en mulighet til å kjøpe disse. Naboen vil da ha rimelig grunn til å tro at du har ment å binde deg. Et enkelt ja fra naboen vil da være nok for å inngå bindende avtale.

Forhandlingspreget dialog

I de fleste salgssituasjoner er det ofte mer fram og tilbake enn i eksempelet over. Kjøper har gjerne spørsmål om gjenstanden, og han er kanskje ikke helt fornøyd med prisen. Selger på sin side krever kanskje forskuddsbetaling og at gjenstanden hentes innen kort tid. Partene er da i en mer forhandlingspreget dialog. Ved vurderingen av om en bindende avtale er inngått i slike tilfeller, er ofte det avgjørende spørsmålet om partene er enige om de vesentligste punktene.
Hva som er de vesentligste punktene vil variere fra sak til sak. Hva som skal kjøpes og til hvilken pris vil som oftest være vesentlig. I noen tilfeller vil også detaljer om overtakelsen være vesentlig, for eksempel overtakelsestidspunkt og om gjenstanden skal sendes med posten. Vurderingen av hva som er vesentlig, må uansett knyttes opp til det konkrete forholdet.

Hvis naboen har gitt uttrykk for at det er viktig for ham at skiene passer til de gamle slalåmskoene hans, vil dette kunne anses for å være et vesentlig punkt. Dersom det er enighet om disse punktene, vil en bindende avtale normalt sett være inngått.

Dette illustrerer at partene kan være bundet av sine utsagn før de har tatt hverandre i hånda på det. Tenk på dette før du sier ja til å kjøpe de rustne slalåmskiene til naboen.

 

 

Artikkelen er publisert i i Fædrelandsvennen «Avtaleinngåelse mellom privatpersoner – når er du egentlig bundet?»

Publisert: torsdag, 5 november 2020.


AKTUELT
En god kontrakt er en god forsikring
Nyheter 

En god kontrakt er en god forsikring

Svært mange avtaler inngås uten kontrakter, eller med kontrakter som ikke en gang dekker det aller nødvendigste mellom partene.

I denne artikkelen gir forfatterne en kort gjennomgang av viktigheten av å utarbeide skriftlige kontrakter, og hvordan man bør gå frem for å lage en god kontrakt.

Les mer i SPENN 5/2020 – Magasinet for deg i næringslivet:  

Publisert: mandag, 2 november 2020.


AKTUELT
Advokatfirma Tofte støtter TV-aksjonen «Et hav av muligheter»
Nyheter 

Advokatfirma Tofte støtter TV-aksjonen «Et hav av muligheter»

"Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plasten truer ikke bare dyrelivet, men også oss. Med konkrete tiltak der problemene er størst skal årets TV-aksjon ta plasten ved rota. Sammen skal vi redusere plastutslippene og ta vare på verdenshavene." Advokatfirma Tofte er med på dugnaden.

Advokatfirma Tofte er med på dugnaden.

Publisert: torsdag, 15 oktober 2020.


AKTUELT
Nyheter 

Styrets ansvar for manglende informasjon til kreditor

Fersk dom fra Agder lagmannsrett illustrerer viktigheten av at styremedlemmer har et kritisk blikk på selskapets økonomiske situasjon og er bevisst sitt ansvar overfor både selskapet og selskapets kreditorer.

Agder lagmannsrett avsa 17. september i år en dom hvor tidligere styremedlemmer i en entreprenørbedrift ble dømt til å betale erstatning til to kreditorer som led tap etter selskapets konkurs. Advokat Karl Kristian Lofstad i Tofte førte saken for de to kreditorene.

Lagmannsretten konstaterte først at selskapet hadde vært illikvid (ikke vært i stand til å betale sine forpliktelser ved forfall) over en lang periode.

Videre fant lagmannsretten at ledelsen uforsvarlig hadde lagt til grunn for høye verdier ved vurderingen av selskapets eiendeler, slik at selskapet også hadde vært insuffisient. Dvs. at gjelden oversteg verdiene i selskapet.

At ledelsen gjorde gjeldende at revisor hadde «gått god for tallene» mente lagmannsretten ikke hadde betydning for ledelsens vurdering av balansen.

Selskapet hadde etter dette vært insolvent (illikvid og insuffisient) når avtalene om kredittkjøp fra de de to leverandørene ble inngått. Dette tilsa i utgangspunktet ansvar for medlemmene i ledelsen når den ikke hadde informert kreditorene om den økonomiske situasjonen.

Lagmannsretten vurderte deretter om det var grunnlag for likevel å ikke idømme ansvar. Den fant imidlertid at det ikke hadde vært et realistisk håp om å redde selskapet fra konkurs, og at videre drift ikke hadde vært forsvarlig. Fraværet av budsjetter eller planer om hvordan virksomheten skulle reddes underbygget dette.

De to kreditorene fikk på denne bakgrunn full erstatning for sine tap og dekket omkostningene ved saken i to rettsinstanser.

Dommen er ikke rettskraftig når dette skrives, og kan derfor ankes.

Publisert: onsdag, 7 oktober 2020.


AKTUELT
Page 2 of 12
1 2 3 4 12

Advokatfirma Tofte AS
Telefon +47 38 17 70 00 - Telefaks +47 38 17 70 01
Postboks 759, 4666 Kristiansand - Org.nr.: 926 311 999 MVA
E-post post@advtofte.no

© 2019 Advokatfirma Tofte AS- Personvern
Utviklet av Egde Consulting AS