Eurojuris Informerer nr. 3 2020: Barnerett og barnevernrett
Nyheter 

Eurojuris Informerer nr. 3 2020: Barnerett og barnevernrett

Eurojuris Informerer publiseres for å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen byr vi på artikler om barn og deres rettslige stilling i ulike situasjoner.

Samfunnsordningen er at foreldre oppdrar sine barn. Foreldrene er hovedansvarlige for å gi barna omsorg og en oppvekst som tilfredsstiller barnas behov. Det skjer som regel på en bra måte, innenfor de rammer som foreldrene og familien kan etablere. Men familien er generelt en sårbar enhet, og endringer kan påvirke barnas relasjoner, trygghet og miljø. De minste barna må passes på. Eldre barn må i tillegg lyttes til og veiledes. I noen tilfeller går ikke dette bra, og samfunnet må gripe inn, enten ved å ta stilling til foreldreansvar og omsorgsordning, ved å hjelpe foreldrene til å fylle sin rolle, eller i ytterste konsekvens ved å ta over omsorgen for barna.

Disse sakene er ansvarstunge og krevende. Hensynet til barnet, som skal veie tyngst, kommer i krysspress med relasjoner og sterke følelser. Motiver og metoder utfordres. Lovgiver har derfor etablert saksbehandlingsregler og rettssikkerhetsgarantier for de involverte parter.

 

Les mer i ISSUU-format her

Les mer i PDF-format her

Publisert: mandag, 30 november 2020.


AKTUELT
Nyheter 

Avtaleinngåelse – når er du egentlig bundet?

Det er ikke nødvendigvis slik at det kreves et håndtrykk eller en signatur for at det skal være inngått bindende avtale.

Vi inngår avtaler hver eneste dag. Både når vi tar bussen til jobben og når vi handler middag på butikken. Mange av oss har derfor en viss formening om når en avtale er bindende inngått.

En avtale trenger ikke å være skriftlig for at den skal være bindende. En muntlig avtale er like bindende.
Spørsmålet om en avtale er bindende inngått, kommer sjeldent på spissen i det daglige. I noen situasjoner kan det likevel være greit å vite hvor grensa for bindende virkning går. Jeg har inntrykk av at de aller fleste overholder sine avtaler. Jeg har imidlertid erfart at dette ikke alltid er tilfellet ved kjøp og salg mellom privatpersoner, for eksempel på Finn.no.

Etter at bindende avtale er inngått, har jeg som selger opplevd at kjøper gir beskjed om at han har ombestemt seg og ikke vil kjøpe tingen likevel. Som kjøper har jeg opplevd at gjenstanden plutselig er solgt til noen andre enn meg. Ved å være bevisst på hvor grensene for binding går, unngår du å måtte kjøpe eller selge samme gjenstand flere ganger. Enda viktigere er at du slipper å stå til ansvar for tap en motpart lider som følge av at du har brutt en avtale du ikke visste du hadde inngått.

Utgangspunkt – rimelig grunn til å tro at parten har ment å binde seg

Det er som mange vet ikke noe krav til at avtaler må gjøres skriftlig. Muntlige avtaler er akkurat like bindende. Det enkle utgangspunktet er at en avtale er bindende inngått når partene har oppnådd tilstrekkelig enighet. Begge parter må da ha gitt hverandre rimelig grunn til å tro at den andre parten har ment å binde seg. Hva som ligger i rimelig grunn, beror på en tolking av partenes utsagn og opptreden.

 

Tilbud og aksept

I en tilbud- og akseptsituasjon, er bindende avtale inngått hvis det er gitt en aksept som samsvarer med et tilbud. Hvis du spør naboen om han vil kjøpe de pent brukte slalåmskiene du har i hendene for 1000 kroner der og da, og naboen svarer et tydelig ja til dette, er bindende avtale inngått.
Hvorvidt du har gitt et bindende tilbud, beror på om naboen har fått rimelig grunn til å tro at du har ment å binde deg. Tilsvarende blir spørsmålet om naboen ved sitt svar har gitt deg rimelig grunn til å tro at han har ment å binde seg.
I denne vurderingen vil ofte de avgjørende momentene være hva som er den naturlige språklige forståelsen av utsagnene, hvor tydelige utsagnene er og hvor spesifiserte utsagnene er.

I eksempelet ovenfor er det tydelig hvilke ski du snakker om, hvilken pris du ønsker og at naboen kan overta dem der og da. Det er også tydelig at det dreier seg om en mulighet til å kjøpe disse. Naboen vil da ha rimelig grunn til å tro at du har ment å binde deg. Et enkelt ja fra naboen vil da være nok for å inngå bindende avtale.

Forhandlingspreget dialog

I de fleste salgssituasjoner er det ofte mer fram og tilbake enn i eksempelet over. Kjøper har gjerne spørsmål om gjenstanden, og han er kanskje ikke helt fornøyd med prisen. Selger på sin side krever kanskje forskuddsbetaling og at gjenstanden hentes innen kort tid. Partene er da i en mer forhandlingspreget dialog. Ved vurderingen av om en bindende avtale er inngått i slike tilfeller, er ofte det avgjørende spørsmålet om partene er enige om de vesentligste punktene.
Hva som er de vesentligste punktene vil variere fra sak til sak. Hva som skal kjøpes og til hvilken pris vil som oftest være vesentlig. I noen tilfeller vil også detaljer om overtakelsen være vesentlig, for eksempel overtakelsestidspunkt og om gjenstanden skal sendes med posten. Vurderingen av hva som er vesentlig, må uansett knyttes opp til det konkrete forholdet.

Hvis naboen har gitt uttrykk for at det er viktig for ham at skiene passer til de gamle slalåmskoene hans, vil dette kunne anses for å være et vesentlig punkt. Dersom det er enighet om disse punktene, vil en bindende avtale normalt sett være inngått.

Dette illustrerer at partene kan være bundet av sine utsagn før de har tatt hverandre i hånda på det. Tenk på dette før du sier ja til å kjøpe de rustne slalåmskiene til naboen.

 

 

Artikkelen er publisert i i Fædrelandsvennen «Avtaleinngåelse mellom privatpersoner – når er du egentlig bundet?»

Publisert: torsdag, 5 november 2020.


AKTUELT
En god kontrakt er en god forsikring
Nyheter 

En god kontrakt er en god forsikring

Svært mange avtaler inngås uten kontrakter, eller med kontrakter som ikke en gang dekker det aller nødvendigste mellom partene.

I denne artikkelen gir forfatterne en kort gjennomgang av viktigheten av å utarbeide skriftlige kontrakter, og hvordan man bør gå frem for å lage en god kontrakt.

Les mer i SPENN 5/2020 – Magasinet for deg i næringslivet:  

Publisert: mandag, 2 november 2020.


AKTUELT
Advokatfirma Tofte støtter TV-aksjonen «Et hav av muligheter»
Nyheter 

Advokatfirma Tofte støtter TV-aksjonen «Et hav av muligheter»

"Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plasten truer ikke bare dyrelivet, men også oss. Med konkrete tiltak der problemene er størst skal årets TV-aksjon ta plasten ved rota. Sammen skal vi redusere plastutslippene og ta vare på verdenshavene." Advokatfirma Tofte er med på dugnaden.

Advokatfirma Tofte er med på dugnaden.

Publisert: torsdag, 15 oktober 2020.


AKTUELT
Nyheter 

Styrets ansvar for manglende informasjon til kreditor

Fersk dom fra Agder lagmannsrett illustrerer viktigheten av at styremedlemmer har et kritisk blikk på selskapets økonomiske situasjon og er bevisst sitt ansvar overfor både selskapet og selskapets kreditorer.

Agder lagmannsrett avsa 17. september i år en dom hvor tidligere styremedlemmer i en entreprenørbedrift ble dømt til å betale erstatning til to kreditorer som led tap etter selskapets konkurs. Advokat Karl Kristian Lofstad i Tofte førte saken for de to kreditorene.

Lagmannsretten konstaterte først at selskapet hadde vært illikvid (ikke vært i stand til å betale sine forpliktelser ved forfall) over en lang periode.

Videre fant lagmannsretten at ledelsen uforsvarlig hadde lagt til grunn for høye verdier ved vurderingen av selskapets eiendeler, slik at selskapet også hadde vært insuffisient. Dvs. at gjelden oversteg verdiene i selskapet.

At ledelsen gjorde gjeldende at revisor hadde «gått god for tallene» mente lagmannsretten ikke hadde betydning for ledelsens vurdering av balansen.

Selskapet hadde etter dette vært insolvent (illikvid og insuffisient) når avtalene om kredittkjøp fra de de to leverandørene ble inngått. Dette tilsa i utgangspunktet ansvar for medlemmene i ledelsen når den ikke hadde informert kreditorene om den økonomiske situasjonen.

Lagmannsretten vurderte deretter om det var grunnlag for likevel å ikke idømme ansvar. Den fant imidlertid at det ikke hadde vært et realistisk håp om å redde selskapet fra konkurs, og at videre drift ikke hadde vært forsvarlig. Fraværet av budsjetter eller planer om hvordan virksomheten skulle reddes underbygget dette.

De to kreditorene fikk på denne bakgrunn full erstatning for sine tap og dekket omkostningene ved saken i to rettsinstanser.

Dommen er ikke rettskraftig når dette skrives, og kan derfor ankes.

Publisert: onsdag, 7 oktober 2020.


AKTUELT
Nyheter 

Hva gjør du hvis skyldneren ikke betaler?

Forskjellen mellom det å ha rett og det å få rett kan ha stor betydning i praksis. Tvangsinndrivelse av krav kan være en omstendelig prosess som fremstår utilgjengelig for mange.

I denne artikkelen publisert i Fædrelandsvennen gjennomgås prosessen for tvangsinndrivelse av krav steg for steg. I tillegg til en innføring i hvordan inndrivelse skjer i praksis, gir artikkelen kanskje en forklaring på begreper du har hørt tidligere i denne sammenhengen.

Les artikkelen her

Publisert: torsdag, 1 oktober 2020.


AKTUELT
Nyheter 

Endrede regler vedrørende permittering fra 1. september

Koronasituasjonen har ført til en rekke endringer i lovverket for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Nå er det kommet ny endring knyttet til permitteringer.  

Fra 1. september ble permitteringsreglene endret. Her en oversikt over de viktigste endringene som har skjedd med hensyn til permittering, sykepenger og omsorgspenger de siste månedene.

Permittering

Arbeidsgiverperioden innebærer at arbeidsgiver er forpliktet til å betale lønn i et visst antall dager etter at permittering er iverksatt. Frem til 2019 besto arbeidsgiverperioden av 15 arbeidsdager etter at varslingsfristen var ute. Varslingsfristen er normalt 14 dager. Dersom noe uforutsett oppstår, kan varselsfristen være to dager.

Fra 20. mars 2020 ble arbeidsgiverperioden ved permitteringer redusert fra 15 til 2 dager. Dette innebar at arbeidsgiver kun måtte utbetale lønn i to dager etter at varslingsfristen var ute.

For arbeidsgivere som permitterte ansatte før 31. august 2020, betalte altså arbeidsgiver lønn som vanlig i varslingstiden, og deretter de to første dagene i permitteringen. Fra og med 1. september 2020 øker arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering fra to til ti dager. Dette innebærer at arbeidsgiver betaler lønn som vanlig i varslingstiden, og deretter i ti dager.

Etter dagene med rett til lønn fra arbeidsgiver kan arbeidstaker ha rett på dagpenger fra NAV. Dette må arbeidstaker selv søke om.

I overgangen fra to til ti lønnspliktdager fra og med 1. september skal det legges til grunn at permitteringen er iverksatt når varslingsperioden er over. Dette skal legges til grunn uavhengig om den permitterte eksempelvis er sykemeldt.

Per dags dato gjelder en permitteringsperiode på 26 uker, hvor arbeidsgiver er fritatt for lønnsplikt.

Fra 1. november går regjeringen inn for at permitteringsperioden utvides fra 26 til 52 uker.

Publisert: onsdag, 16 september 2020.


AKTUELT
Ny advokatfullmektig i Tofte
Nyheter 

Ny advokatfullmektig i Tofte

Maria-Louise Hennig-Olsen (30) er ansatt som advokatfullmektig hos Advokatfirma Tofte.

Maria var trainee hos Tofte høsten 2019, og hadde skriveplass der i vår mens hun skrev sin masteroppgave. Det er med stolthet vi nå kan presentere Maria som advokatfullmektig hos oss.

Hun fullførte sin master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo våren 2020. Hun skrev sin master på tema «strandrett». Den omhandlet strandeiers råderett utenfor egen eiendom, med fokus på utfyllingsretten i møte med nye arealkonflikter i sjøen. I tillegg til kompetansen på dette området blir Maria en del av advokatfirma Tofte sin faggruppe for arbeidsrett, men hun skal ellers jobbe bredt, blant annet med saker tilknyttet fast eiendom, arv og familie.

Maria ser frem til å jobbe i et allsidig firma, med hyggelige og dyktige kollegaer. Hun gleder seg til å bli utfordret faglig, og å utvikle seg i et spennende arbeidsmiljø.

Hun startet i jobben 1. september 2020

Publisert: onsdag, 9 september 2020.


AKTUELT
Nyheter 

Arverett i et nøtteskall

Hva skjer med det du eier når du blir borte? Hvem er dine arvinger, og hvordan kan dette endres ved å opprette testament?

I løpet av livet vil de aller fleste komme borti spørsmål knyttet til arv. Som advokater opplever vi ofte at mange ikke har tenkt gjennom hva som skjer med det de etterlater seg ved død, og de er heller ikke klar over hvordan man kan endre dette ved bruk av testament.

Trykk her for å se vår advokat Helle C. Lineikro og privat Kenneth Sjåvåg fra Sparebanken Sør snakke om arverettslige problemstillinger som mange lurer på.  (Åpnes i nytt vindu)

Ta gjerne kontakt med en av våre advokater i familie- og arverettsgruppen dersom du trenger bistand med arveplanlegging og opprettelse av testament.

Publisert: torsdag, 9 juli 2020.


AKTUELT
Page 1 of 11
1 2 3 11

Advokatfirma Tofte DA
Telefon +47 38 17 70 00 - Telefaks +47 38 17 70 01
Postboks 759, 4666 Kristiansand - Org.nr.: 894 290 102 MVA
E-post post@advtofte.no

© 2019 Advokatfirma Tofte DA- Personvern
Utviklet av Egde Consulting AS