Etter Overdragelse og fisjoner av eiendommer i 1988 og 1992 ble ikke skjøtene tinglyst. Høyesterett kom til at på grunn av den manglende tinglysningen kan konkursboet ta beslag i fem eiendommer som Forusstranda Næringspark AS på dette tidspunkt var eier av. Verdien av konkursboets beslag er over 100 millioner kroner.
Saksforholdet i saken var at Forusstranda Næringspark AS kjøpte fem eiendommer i 2003. Disse eiendommene ble i 1988 og 1992 fisjonert ut fra Sønnichsen AS til to selskaper, uten at disse overføringene ble tinglyst. Det ble heller ikke foretatt noen tinglysning når Forusstranda Næringspark AS kjøpte eiendommene i 2003. Bakgrunnen for dette var at Forusstranda Næringspark AS ønsket å realisere eiendommene og overskjøte disse direkte til kjøpere for å spare dokumentavgift. Da Sønnichsen AS gikk konkurs i 2012 hadde selskapet fortsatt grunnbokshjemmelen til eiendommene.
Høyesterett konkluderte med at en overføring ved fisjon måtte omfattes av begrepet «rett som er stiftet ved avtale» i tinglysingsloven § 23. Forusstranda Næringspark AS hadde da ikke rettsvern overfor konkursboet til den opprinnelige overdrageren, som fortsatt hadde grunnbokshjemmel til eiendommene. Dette til tross for at det ikke var noen tvil om at Forusstranda Næringspark AS var reell eier av eiendommene.
Forusstranda Næringspark AS tapte verdier for over 100 millioner kroner som følge av den manglende tinglysningen. Dommen viser med andre ord hvor viktig det er med tinglysning: Man må tinglyse sitt erverv for å få rettsvern mot blant annet kreditorbeslag – uavhengig av om man kan bevise at man i realiteten er rette eier.
Ta kontakt med advokat Sven Farbrot for mer informasjon om viktigheten av og behovet for tinglysning.
Farbrot har vært ansatt som fast advokat i Advokatfirma Tofte DA siden 2013 og bistår klienter særlig innen bygg- og anlegg, fast eiendom, kontraktsrett og vassdrags- og energirett.
Dale har vært ansatt som fast advokat i Advokatfirma Tofte DA siden 2012 og bistår klienter særlig innen bygg- og anlegg, fast eiendom, plan- og bygningsrett og kontraktsrett.
Forslagene til forenkling omfatter blant annet det følgende:
Forslagene sendes nå ut på høring. Det antas at reglene vil bli behandlet av Stortinget i løpet av våren, og at lovendringene vil kunne tre i kraft fra sommeren 2017.
Ta gjerne kontakt med advokat Hans Erdvik eller advokat Karl Kristian Lofstad dersom du har behov for bistand i forbindelse med selskapsrettslige forhold.
I høringsforslaget foreslås endringer på fire områder.
For det første foreslås endringer i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk med inntil 1 MW installert effekt. Arbeidet er en oppfølgning av varselet i energimeldingen (Meld. St. 25 (2015-2016)) at departementet hadde startet et lovarbeid med sikte på å innføre hjemmel i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å gi utbyggingstillatelse til mindre kraftverk.
For det andre foreslår departementet endringer om konsesjonsplikt, aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann. Bakgrunnen er nødvendigheten av et regelverk som er tilpasset den betydelige økte aktiviteten i samfunnet knyttet til grunnvann. Gjeldende konsesjonsplikt har vist seg vanskelig å praktisere. Det foreslås derfor å innføre en tilsvarende regulering for grunnvann som for vassdrag. Det foreslås også mindre endringer for at vannressurslovens regler skal bli mest mulig lik for vassdrag og grunnvann.
For det tredje er det foreslått å endre vannressurslovens bestemmelse om retting. Dette gjøres ved å foreslå en presisering av at vassdragsmyndigheten kan pålegge retting når det konstateres forhold i strid med loven eller vedtak i medhold av loven.
For det fjerde foreslår departementet å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lakse- og innlandsfiskeloven om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag.
Høringsforslaget, med høringsfrist 10. februar 2017, kan du lese her.
Av: Advokat Sven Farbrot
Høyesterett kom til at en eiendomsmegler hadde samme ansvar overfor selgerens eierskifteforsikringsselskap for tap som skyldtes feil i salgsoppgaven, som en takstmann har for feil i taksten. Dommen avklarer således at informasjonsansvaret for feil i eiendomstakster – som Høyesterett har fastslått i to tidligere avgjørelser – også gjelder ved feil i en eiendomsmeglers salgsoppgave.
Det ble vist til at megleren har en lovbestemt plikt til å utarbeide salgsoppgave, og at det måtte ha vært påregnelig for ham at eierskifteforsikringsselskapet baserte forsikringen på at salgsoppgaven var riktig og fullstendig. Kravet til nærhet mellom megler og eierskifteforsikringsselskap var oppfylt. Meglerens lovbestemte uavhengighetsplikt kunne heller ikke føre til bortfall av ansvar for hans ansvarsforsikringsselskap, som ble holdt ansvarlig for tapet.
Hvordan bransjen nå vil innrette seg gjenstår å se.
Av: Advokat Sven Farbrot